Menneskeverdet er fullt og helt og kan ikke graderes

Av Signy Svendsen, delegat fra Akershus på SVs landsmøte 2013

Hvorfor lar vi oss provosere av foreldre i India som velger abort når de får vite at fosteret deres er av hunkjønn?

Den medisinske utviklingen har gjort det mulig å avsløre kjønn i god tid før termin. Og siden det for indiske foreldre kan betyr økonomisk ruin å få døtre, er det økonomisk rasjonelt å bruke muligheten og velge det bort.

Men det er noen grunner utenfor medisinen, teknologien og økonomien som gjør at de færreste av oss vil gå god for konklusjonen til mange indiske foreldre. Vi syns ikke det er etisk forsvarlig å fjerne fostre utelukkende på grunn av kjønn. Vi mener at jenter og gutter er likeverdige.

Barn av begge kjønn har samme menneskeverd; de er verdifulle i kraft av å være mennesker. Menneskeverdet blir ikke større eller mindre på grunn av kjønn. Menneskeverdet varierer heller ikke med egenskaper, sykdommer, lyter eller prestasjoner. Menneskeverdet er fullt og helt og kan ikke graderes. Det er grunnlaget for likeverd mellom alle mennesker.

Denne grunnleggende verdien blir stadig utfordret ved nye medisinske nyvinninger. I dag kan tidlig ultralyd avsløre kromosonfeil hos fosteret. Det er mulig å sortere bort disse fostrene ved abort.

Downs syndrom og ryggmargsbrokk er blant avvikene som kan avdekkes i dag. Vi aner ikke hva som kan avdekkes tidlig i svangerskapet om ti år. Mulighetene vokser.

Et knapt flertall i SV gikk inn for – hva da?

Av Johan L. Tønnesson, medlem av initiativtakergruppen for neitilsortering.no

På SVs landsmøte på Lillestrøm 15.-17. mars var det bare et knapt flertall som avviste et forslag om å gå mot «tidlig ultralyd for alle». I Søndagsrevyens reportasje 17.3. står for øvrig barne- inkluderings- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen fram som en ganske modig talskvinne for det nedstemte forslaget, noe vi tror blir lagt merke til blant mange sorteringsmotstandere.

Hva vedtok så landsmøtet? I Landsstyrets forslag til formulering i arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode het det:

”SV vil jobbe for […] At blodprøver som har som mål å avdekke genetiske egenskaper hos fosteret forbys [..] Et offentlig tilbud om tidlig ultralyd. Svangerskapsomsorgen skal gi ekstra oppfølging til foreldre, og sørge for god informasjon om tilbudet før de velger det. Dersom ultralyd avdekker avvik skal ekstra svangerskapsomsorg gis.”

Ønsker SV et inkluderende samfunn?

Av Toril Heglum og Trine Fissum

Vi ønsker å sende en liten hilsen til våre tidligere partikamerater i SV, foran landsmøtet 15.-17. mars 2013. For oss ble landsstyrevedtaket om ”tidlig ultralyd for alle”, en statlig oppmuntring til fostersortering i stor stil, dråpen som fikk begeret til å renne over. Men vi har fremdeles store deler av hjertene våre i SV.

Etter nå å ha lest to innkomne forslag til landsmøteuttalelser vedrørende abortloven og tidlig ultralyd, vil vi støtte det ene forslaget , som blant mange andre Karin Andersen har stilt seg bak, hvor det blant annet heter:

«Tilgjengeligheten av fosterdiagnostikk i samfunnet er et samfunnsansvar, et samfunnsansvar som bør ivaretas i tråd med bioteknologiens formålsparagraf: «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv».

Desto mer undrer vi oss over hva forfatterne av det andre forslaget tenker om dagens kvinner med funksjonsnedsettelse, og våre kvinnelige slektninger – mødre, søstre og døtre. De uttaler blant annet: «Vi kan ikke pålegge kvinner å være fødemaskiner for å realisere visjonen om mangfoldsamfunnet.» Som feminister mener vi SV burde vise solidaritet overfor alle kvinner – ikke bare majoritetskvinnene som gjerne er hvite, heteroseksuelle uten identifiserte funksjonsnedsettelser. Uttalelsen er en hån mot oss som av ulike grunner er utenfor normen, vi skulle visst helst ikke vært født. Og hva legger forslagsstillerne i mangfold? Er mangfoldsamfunnet en trussel mot kvinnen og hennes frihet og rettigheter? Når forslagsstillerne mener at kvinner blir redusert til fødselsmaskiner ved å føde barn med funksjonsnedsettelser, er ikke dette annet enn gradering av menneskeverdet – både kvinnens og fosterets menneskeverd.

Ultradårlig!

Av Johan L. Tønnesson, SV-medlem siden opprettelsen av partiet, med-initiativtaker til neitilsortering.no

Audun Lysbakken skriver i sitt 1. mai-brev til oss SV-medlemmer om landsstyremøtet forrige helg: «Etter lang tids grundig debatt i organisasjonen tok vi også stilling til spørsmålet om tidlig ultralyd.» Hvor grundig var egentlig debatten? La meg kort peke på noen unnlatelser, feil og misforståelser som fikk lov til å prege diskusjonen som ledet fram til ja-vedtaket.

Innspill til SV i spørsmålet om tidlig ultralyd

Av Morten Horn, overlege i nevrologi og humanetiker

(Neitilsortering.no har her gleden av å publisere et faglig innspill som ble omdelt på SVs landsstyremøte lørdag formiddag:)

SVs landsstyremøte skal ta stilling til spørsmålet om tidlig ultralyd bør tilbys alle gravide. Sentralstyret har gått inn for at det offentlige bør ta ansvaret for denne undersøkelsen, men iflg. avisene er det betydelig motstand i partiet. Inntrykket man får er at det er to «fløyer» i dette spørsmålet: En slags «feministisk» posisjon om at dette handler om kvinners rett til å vite, til å velge. Og på den andre siden en klassisk «omsorg for de svakeste», som kjemper mot et sorteringssamfunn. Det virker svært krevende å forene disse to fløyene – selv om SVs sentralstyre åpenbart har forsøkt å lage et kompromiss: Staten skal gi tilbudet, men ikke rutinemessig, bare til de som ønsker det.

Det er to viktige poenger som SVs ledelse kan ha nytte av i dette vanskelige spørsmålet:

Hva er ”danske tilstander”?

Av Johan L. Tønnesson, SV-medlem siden opprettelsen av partiet, med-initiativtaker til neitilsortering.no

En del tilhengere av å gi offentlig tilbud om tidlig ultralyd for alle har understreket at de ikke ønsker ”danske tilstander”, altså en tilnærmet utryddelse av Downs syndrom. I det vedtaksforslaget fra SVs sentralstyre som nå er kjent gjennom pressen gjøres det et stort nummer av at tidlig ultralyd skal være frivillig og at de gravide ikke skal oppfordres til å foreta slik undersøkelse.

Men det er et slikt ”frivillig” tilbud man har i Danmark! SVs forslag tilsvarer den danske ordningen.

Tidlig ultralyd – hvilke barn skal ha rett til å bli født?

Av Astrid T. Olsen, representant for SV i Bodø bystyre 2003- 2007, medlem av Rådet for Funksjonshemmede i 2003 – 2011. Leder i Bodø SV siden 2008.

Når vi diskuterer funksjonshemning i vestlige land, er understrekingen og ønskeligheten av likeverd forstått som likhet. Ordbruk som funksjonshemning, handikap og rehabilitering beskriver at noe er tapt eller mangelfullt. I andre kulturer kan likeverd beskrives gjennom et politisk ideal som anerkjenner forskjeller. Hvilke verdier vil vi forvalte for framtida?

Kunnskap om gener, testing gjennom blodprøver og ultralydundersøkelser åpner muligheter for å velge bort. Hvem skal da velges bort, og av hvem? Tilligger valget den enkelte eller samfunnet?

– Tenk deg godt om, Lysbakken!

FOTO: May Langhelle

Neitilsortering.no intervjuer Marte Wexelsen Goksøyr (30), skuespiller og sakprosaforfatter. Hun har også Downs syndrom. Mottaker av NFUs ærespris (2009), donasjonspris til minne om Wenche Foss (2011), Bjørnsonprisen (2011) og Livsvernprisen (2012).

Det finnes ikke alternativ til livet

Av Trine Fissum, Medlem i Rissa SV. Satt i Bystyret i Trondheim fra 1995 til 2007 (for SV fra -97). Satt i følgende komiteer: Miljø- og byutvikling, Helse og omsorg, Finans og næring. Varamedlem til formannskapet og og bygningsrådet fra 1999 – 2003. Varamedlem til forliksrådet 2003 – 2007.

og

Toril Heglum , medlem Time SV, Fylkestingsrepresentant for Rogaland SV fra 2003 til 2007. Tidligere lokallagsleder i Time SV fram til 2010. Vararepresentant til Time kommunestyre og medlem av kontrollutvalget 2003-2007. Med-initiativtaker til Nei til sortering.

Funksjonshemmede kvinner utgjør 10-20 % av de kvinner som er i målgruppen for en eventuell innføring av tidlig ultralyd. Forfatterne av dette innlegget, som selv er funksjonshemmet, ser på ultralyddebatten i et feministisk og sosialistisk perspektiv.

Hvem eier svangerskapet og fosteret?

Av Torill Heggen Munk, nestleder i Norges Handikapforbund og regionsleder i Norges Handikapforbund Innlandet, SV-medlem.

”Det sparker i magen, og vips så er han her.” Slik startet en sang jeg lærte da jeg var liten. Ja, slik var det den gang hvor forventningsfulle blivende bestemødre strikket i lyseblått eller lyserødt eller lysegult, sånn for sikkerhets skyld. Å bli gravid, hvis det var noe man ønsket, det var noe stort, noe som førte til glede, forventning, og noen ganger fortvilelse og frykt. Jeg mener ikke at alt var bedre før i tiden, men fra å være noe dagligdags, så har det å være gravid gjort oss kvinner til pasienter fra svangerskapet blir bekreftet – og frem til fødselen. Vi stilles ikke bare overfør valget om å føde et barn eller ei, vi skal også ta stilling til om vi ønsker å føde akkurat det barnet vi bærer på. Om det har de kvaliteter samfunnet, helsevesenet eller vi ønsker oss eller ei.